Sider

torsdag 18. januar 2018

Beskyttet betegnelse for Målselvnepe fra Nord-Norge!

Vi har jobbet lenge med dette - nå er det endelig klart: Målselvnepe fra Nord-Norge har fått beskyttet geografisk betegnelse! Dermed er den i det samme selskapet som blant annet Gulløye fra Nord-Norge, Lofotlam, Parmesan, Parmaskinke og flere, og det er altså Produsentorganisasjonen Ottar som er rettmessig bruker av denne beskyttelsen. Sammen med Matmerk som forvalter de beskyttede betegnelser, og vår varemottaker Tromspotet på Silsand jobber vi allerede nå med å gjøre klart til den offisielle lanseringen til høsten - når ny, søt og saftig Målselvnepe skal opp av åkeren. Det er bare å glede seg!



Nyhøstet Målselvnepe fra Nord-Norge. Mmmmmmh!
Foto: Tromspotet AS
Målselvnepe fra Nord-Norge er nå beskyttet gjennom geografisk betegnelse. 

Målselvnepa er en flatrund, gul nepe med innhulet rotfeste og ett bladfeste.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet.  

Snart klart for salg!
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Vår produsent John Marius i sin Målselvnepeåker, under en økt med produktfotografering,
i nordnorsk sommervær på sitt beste! Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

onsdag 20. desember 2017

God jul!

2017 går mot slutten, og med denne bildekavalkaden ønsker Produsentorganisasjonen Ottar ønsker alle medlemmer, samarbeidspartnere og kunder en riktig god jul og et godt nyttår!


Settepotet - klar til tjeneste!
Våronn i gang i Øverbygd

Også i nedre Målselv kom våronna i gang i år, selv om det var 2-3 uker forsinket. 

Fotograf på besøk! E. Eriksen tar bilder av Målselvnepa og bonden. 
  
Høsting av årets forsøksfelt - 5 daa skal graves opp for hånd. 

Høsting av Gulløye fra Nord-Norge. 

Sekkefylling - før transporten går til Tromspotet AS på Silsand. 

Nydelig Målselvnepe i butikk. Desember 2017. 

Gulløye - klar til sortering og vasking! 
 
God jul fra Silsand. 

fredag 17. november 2017

Grønne poteter - farlig eller ikke?

Med jevne mellomrom er grønne poteter en snakkis, senest i disse dager etter oppslag i NRK. Temaet engasjerer, så følg med - her kommer det viktigste du bør vite om de grønne potetene:

Hvilket stoff gjør poteten grønn? 
Grønn farge i poteten er klorofyll. Poteten er faktisk ikke en rotknoll, men fysiologisk sett en del av en plantestengel som riktignok vokser under jorda, men har egenskapen til å kunne danne klorofyll når den blir utsatt for lys. Klorofyllet er grønt, og er selveste krumtappen i fotosyntesen - prosessen med å forvandle solenergi i en form både plantene og vi kan nyttegjøre oss. Klorofyll finnes i alle grønne plantedeler, også de vi spiser: salat, hodekål, grønn paprika - you name it. Klorofyll er IKKE giftig!

Hvorfor heter det seg da at grønn potet er giftig? 
Potet hører til søtvierfamilien, akkurat som tomat og aubergine. Planter i den familien kan danne kjemiske stoffer som heter glykoalkaloider. Kjente glykoalkaloider er solanin og chaconin. Disse stoffene er en del av plantenes forsvarsmekanisme mot sopp og bakterier. Positivt for planten altså, men giftig for mennesker og dyr. I potet dannes de når knollene blir utsatt for lys, eller er stressa på andre måter. Størst konsentrasjon vil man da finne i skallet og særlig i groøynene og eventuelle groer. Når poteter er grønne, vet vi at de har vært utsatt for lys, og da vet vi også at de kan inneholde solanin og andre glykoalkaloider, og at de ikke bør spises. Grønne tomater er forøvrig også giftige av samme grunn, mens du trygt kan spise grønnsaker som faktisk skal være grønne!  

Hvor blir poteten grønn? 
Vi skiller på åkergrønt og lagergrønt. Åkergrønne poteter har fått lys i vekstsesongen, fordi de ikke har hatt nok jord over seg. Åkergrønt viser seg som grønne flekker på poteten. Det kan f.eks. være fordi drillene var for små, fordi sorten er litt "vill" av seg og setter knoller i alle høyder og himmelretninger i drillen eller fordi det kom sterk regn og skylte av jord. Åkergrønne knoller blir sortert ut under høsting og hos pakkeriene. Det er sjeldent at åkergrønne poteter havner i butikk.

Forresten - man kan fint dyrke poteter uten å hyppe de, bare drillene er store nok. Det er faktisk blitt ganske vanlig nå, for hypping er ikke bare bra. Det kan flytte på morpotetene, og da vil røttene rives av. Morknollen må på mange måter starte på nytt igjen. Så dersom du ikke ser at bonden hypper åkeren sin, er det ikke fordi han eller hun er lat. Det er som regel en god grunn til det :-)

Åkergrønne poteter. Større eller mindre grønne flekker på potetene. Disse knollene er tatt av utsorteringspotet. Optisk sortering og håndplukking fanger opp grønne poteter før de havner i posen. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Lagergrønne poteter
har fått lys på seg etter høsting, og som oftest etter at de er vasket og pakket. Lang eksponering for lys i butikk gir ofte grønne poteter, og da vil skallet være jevnt grønt overalt der lyset har kommet til. Lange åpningstider og varme butikklokaler gjør ikke saken bedre. 

Butikkgrønt. Denne poteten har blitt utsatt for lys i butikk og alle knollene er  jevnt grønne. Disse potetene er ikke spiselige! Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet
Mange mener at potet bør selges uvasket, blant annet for å unngå grønnfarging. Men det er likevel slik at folk flest, og dermed også dagligvarebransjen, ønsker vaskete poteter. Ønsker man å selge sine varer, er det markedet som bestemmer, selv om man av faglige grunner kunne ønske seg å omsette uvasket potet.  

Hvor giftig er glykoalkaloider? 
Glykoalkaloider er giftige fra et inntak på 1-2 mg pr kg kroppsvekt. For å få symptomer i det hele tatt må en spise flere helt grønne poteter. Er mengden med glykoalkaloider store, vil poteten imidlertid smake bitter, derfor vil man som regel ikke greie å spise så store mengder at det er helsefarlig. Likevel anbefales det å kaste grønne poteter (det hjelper ikke å skjære bort de grønne delene), og skrelle poteten før de spises. Typiske forgiftningsymptomer er magesmerter, kvalme, diaré og brennende følelse i halsen. Forøvrig heter det seg at en må spise 1-4 kg helt grønne tomater for å få i seg en dødelig dose glykoalkaloider. 

Poteter er sunne!
Du trenger altså ikke å bekymre deg for giftige poteter så lenge du passer på dette: 
  • lagre poteten kjølig og mørkt
  • kaste grønne poteter
Forøvrig har potet en viktig rolle som moderat karbohydratkilde. I tillegg inneholder poteter mange andre viktige næringsstoffer som, kalium, vitamin C, kostfibre og folat. Så - sammen med proteinholdige matvarer gjør poteten ernæringen komplett. Vi snakker fesk og pottit :-)

Og når vi først er inne på helse og potet: Den glykemiske indeksen i potet har fått et ufortjent dårlig rykte. Her kan du lese hva forsker Simon Ballance i Nofima har funnet ut om akkurat dette. Og dersom du trodde at man blir tykk av poteter, må du tro om igjen. Les om Spud fit alias Andrew Taylor og hans "potato-challenge" her! 

onsdag 25. oktober 2017

Blåfarge i poteter

Du har kanskje sett det i år - Mandelpoteter med mye blåfarge inni. Det er verken en ny sort eller råtne poteter, og de ikke farlige å spise!

Kort og hektisk vekstsesong
Grunnen til at det er ekstra mye blåfarging i blant annet Mandel fra nord i år er årets klima i vekstsesongen, som startet 3 uker forsinket i år. I andre enden kom den første frostnatta allerede midt i august, dermed ble det en svært kort og hektisk sesong. Sen setting og tidlig frostsvidd potetris gjør at poteten blir litt mer umoden enn vanlig.

Mer sukker i knollene
Umoden potet inneholder mer sukker enn mer moden potet. Og potet som har vokst under kalde forhold inneholder mer sukker enn potet som har hatt det godt og varmt om sommeren. Sukkeret i potetknollene kan reagere med stoffer i poteten som heter antocyaner. Disse stoffer er kjent som antioksidanter og gjør blant annet blåbæra blå.

Antocyaner finnes naturlig i mange planter, og i tillegg til blåfargen i blåbær gir de også blå, rød og oransje farge i ulike bær, frukter og blomster. Antocyaner finnes naturlig i potet, men her blir de først synlig når de reagerer med sukker. Og siden det er mer sukker enn vanlig i potetknollene i år, er det mer blåfarget potet å finne i år - spesielt i Mandel. Stort sett bare i tuppen, i ekstreme tilfeller også over hele knollen.

Ikke farlig å spise
Blåfarget Mandel ser kanskje ikke like delikat ut på tallerken dersom poteten er kokt på vanlig måte i vann. Men blå poteter er ikke farlig å spise - og du vil få et synlig bevis på at du får i deg antioksidanter! Heller ikke blåfarge på skallet er farlig å spise, og det finnes mange potetsorter som er naturlig blå utenpå eller inni - eller begge deler. Alt fremkalt av samme gruppe fargestoffer.

Så - vel bekomme! 

Det er spesielt mye blåfarging i årets Mandel - og man ser ikke det alltid på utsida.
Knollene kan være blå inni, utenpå eller begge deler.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Fargerike knoller av ulike sorter, både nye og gamle.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

Potetknoller kan være farget rødt og blått også inni. Antocyaner i planter
gir det stort mangfold av fargevariasjoner!
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet.